Grensesetting for ungdom AlkoPro 99'

Vi vet at alkoholbruken i ungdomsmiljøer er betydelig, og at bruk av alkohol og rusmidler er direkte eller medvirkende årsak til mange problemer og farlige situasjoner. Undersøkelser i ungdomsskolen viser at 90% av alle elever har smakt alkohol og ca. 50% bruker alkohol i større eller mindre grad. Det viser seg at jenter i 13-14 års alderen som er sammen med eldre gutter, er spesielt utsatt for å ta etter de eldre guttenes drikkevaner, og de er dermed ekstra utsatt for de skadene og problemene dette kan medføre.

Selv om foreldrene vil sine barns beste og gjerne vil beskytte dem mot de farene rusbruk kan føre med seg, er foreldrene ofte usikre på hvordan de skal balansere mellom barnas frigjøring og eget ansvar. "Felles grensesetting" er et opplegg for foreldre som vil gjøre noe, men som er usikre på hvordan. Opplegget bevisstgjør dessuten foreldre om behovet for personlige engasjement. Erfaringer i Norge viser at opplegget kan redusere undomsfyll og de uheldige skadevirkningene som følger med, som f. eks. vold og annen kriminalitet.

Alene føler foreldre seg ofte maktesløse, men dersom flere foreldre i et nærmiljø eller med barn i samme klassetrinn på skolen danner felles front, kan man sammen gjøre det vanskeligere for ungdommene å få tak i alkohol, redusere antall arenaer som ungdommene kan drikke på og unngå at foreldrene spilles ut mot hverandre. Da holder ikke lenger et argument som at "ja, men han får jo lov". Det er dette "Felles grensesetting" handler om.

Foreldretiltak
Opplegget "Felles grensesetting" foreslår følgende tiltak som aller fleste foreldrene i klassen eller nærmiljøet, stiller seg bak:

• Vi låser inn alkohol slik at barna våre ikke får tak i den.
• Vi gir ikke alkohol til barna våre.
• Barna våre kan ha fester hjemme, men det skal være en voksen i nærheten.
• Vi vil vite hvor de er og hvem de er sammen med.
• Når barna våre er ute sammen - spesielt om kvelden - prøver vi å bli enige om når de skal være hjemme, og hvis det er nødvendig, avtaler vi gjerne hvem som skal hente dem.
• Vi er våkne og snakker med barna våre når de kommer hjem.
• Vi sjekker med hverandre dersom barna våre oppgir at de skal overnatte hos en venn eller venninne.
• Vi unngår eller er forsiktige med egen alkoholbruk når vi er sammen med barna våre.
• Vi reiser ikke fra barna og ungdommen vår uten at en annen voksen person overtar vårt ansvar.

De fleste stedene hvor dette er satt ut i livet, har foreldrenes tiltaksliste fått en ordlyd som er svært lik anbefalingen ovenfor, men noen steder har de gjort det litt annerledes. Et sted har de tatt med at foreldre skal varsle hverandre når de ser at reglene ikke følges, eller at ungdommen drikker eller ruser seg på annen måte. Men de unge selv skal ikke få vite hvem som har sagt fra. Med denne regelen hevder denne foreldregruppen at det ikke handler om "å sladre", men om å "ta ansvar".

Foreldresamling
Men hvordan skal man få foreldrene med seg? Det er gjerne flere hindre som må overvinnes for å få med seg en større foreldregruppe til å stille seg bak og gjennomføre felles tiltak. Ved å samle alle foreldrene til et møte, kan man overvinne motstand ved å takle hindrene på følgende måte:

Hinder nr. 1 - Alle piggene ute: Alkoholbruk er et følelsesladet tema. Voksne ønsker ikke at noen skal fortelle dem hva de ikke skal drikke, når de ikke skal drikke eller hvordan de skal drikke. Enhver innblanding i privatlivet tolkes som et hint om at man ikke helt har kontroll eller at man er på farlige veier. Enkelte voksne er ikke bare motvillige, men kan faktisk opptre direkte fiendtlige dersom man antyder slike ting. Da er det to ting som bør gjøres for å unngå denne situasjonen: Den som leder eller styrer en foreldresamling bør solidarisere seg med foreldregruppen, og for det andre la foreldregruppen sanksjonere at får presentere et opplegg som har vært andre steder og gitt resultater.

Hinder nr. 2 - Ikke sånn hos oss: Det viser seg at problemene med alkoholbruk blant ungdom er omtrent den samme i de fleste kommuner, uansett om det er land eller by. Norsk gjennomsnittsvirkelighet beskriver de vanligste fenomener i familier med tenåringer. Etter å ha presentert landsstatistikker og undersøkelser, bør man også hente fram lokale beskrivelser, gjerne fra kommunen (rusmiddelkonsulenten), politiet eller klipp fra lokalavisene.

Hinder nr. 3 - For godt til å være sant: Mange har ikke tro på at man klarer å forandre situasjonen. Da er det viktig å kunne vise til at andre faktisk har fått det til. Opplegget med "Felles grensesetting" er utprøvd og har gitt resultater. Grunntanken er å følge opp norsk lov som sier at alkohol kun er lovlig for dem som er over 18 år. Ved å presentere foreldretiltakene og trekke fram eksempler (se nedenfor) fra andre steder, får de et bilde av hva grensesetting dreier seg om.

Hinder nr. 4 - Nytter ikke her: Som regel er tre av fire foreldre er positive til ideen med "Felles grensesetting", men disse har lett for å bli et taust flertall. For å komme over dette hinderet bør man gå gjennom foreldretiltakene på nytt, men denne gangen for å få tilslutning på hvert punkt fra foreldrene. Dersom et eller flere av tiltakene ikke får bred støtte blant foreldrene, dropper man dette og går videre på neste. Det er mye viktigere at foreldrene samler seg om noen felles punkter som skal gjelde for dem, enn at listen blir nøyaktig lik den som er foreslått.

Hinder nr. 5 - La oss snakke om det senere: Selv om man er enig om tiltakene, er man fremdeles ikke i mål. noen vil sikkert prøve seg med å få utsatt når dette skal gjennomføres. Derfor er det avgjørende at man påpeker at foreldrene nå vil gjennomføre den listen de kom fram til. En ansvarlig for foreldresamlingen bør ta på seg ansvaret for å renskrive listen, kopiere den og sende den til alle foreldrene. Tiltakslisten bør også presenteres for ungdommene, slik at disse vet hva foreldrene nå gjør.

Eksempler fra noen som har prøvd
I Bærum kommune i Akershus startet et prosjekt i 1987, hvor kommunen mente det var nødvendig å gjøre noe for å redusere alkoholforbruket hos ungdommen. Dette kunne de ikke gjøre uten at foreldrene ble sterkt involvert. De kom til at den beste metoden måtte være å få til et samarbeid mellom skole og foreldre. Gjennom et slikt samarbeid satte familier med ulikt syn på alkohol, felles grenser for sine ungdommer for å hindre de mest utsatte situasjonene. Resultatet ble at fylla, kriminaliteten og volden blant ungdommene ble kraftig redusert gjennom tiltaket, og politiet kjørte langt færre ungdomsskoleelever hjem sent på kveldene og nettene.
      Prosjektet i Bærum varte noen år, men problemene økte igjen senere. Når man starter en prosess, bør den holdes i gang kontinuerlig, siden det stadig kommer nye barn og foreldre til.
      Tilsvarende prosesser skjer flere steder i landet. Politiet har i flere tilfeller inngått et aktivt samarbeid med skole og foreldre, for eksempel i Harstad. Der har kommunen satt i verk en rekke tiltak, hvor både skole og politi i tillegg til andre instanser er med, for å skape et tryggere lokalmiljø. Ett av tiltakene er innføring av "foreldrekontrakter", som har et innhold som likner mye på tiltakene i "Felles grensesetting".

AlkoPro 99'